Konfekt

Også i år har jeg som de siste ca 30 år laget konfekt i rikelige mengder. Ikke fordi vi her i huset spiser så store mengder konfekt men det er blitt en tradisjon og det forventes av både familie og en del venner og bekjente at det kommer litt hjemmelaget konfekt i forbindelse med julehilsen.

I år vil jeg her på bloggen  vise og fortelle litt om konfekten som jeg laget i løpet av den siste tiden. 

Dette er stykker som har bunnen av marsipan, fyllet er rørt nougat, hel pekannøtt og overtrukket med en god lys sjokolade, pyntet med mørk sjokolade.

En klassiker Issjokolade toppet med en god hvitsjokolade. 

Stykker med skall av mørksjokolade som er fylt med en blanding av lys- og mørktsjokolade tilsatt rikelig med malt hasselnøtter.

Også disse har et skall av mørksjokolade og fyllet består av revet kokos tilsatt honning, smør og litt fløte.

Stykkene er sammensatt av hvitsjokolade innstøpt en ristet hasselnøtt og dekker med nougat. 

Stykkene har et skal av mørksjokolade og er fylt med en krem av meget fin kakket aprikoser tilsatt lystsjokolade. 

Disse har et av mørksjokolade og er fylt med sitrus krem bestående av frisk appelsin. sitron, flormelis og hvitsjokolade. 

Konfekten har en bunn av marsipan et tykt lag hasselnøttkrem og dekket med hhv hvit- og mørktsjokolade. 

Stykkene har en marsipanbunn, dyppet i mørktsjokolade topp av hasselnøttkrem og en hel ristet hasselnøtt og tilsist dyppet i hvitsjokolade. 

En klassiker meget enkelt hvitsjokolade tilsatt grovhakkede mandler. Vanligvis dypper jeg bunnen i mørktsjokolade ed det ikke jeg ikke gjort for konen har allerede lagt stykkene i en boks. 

Det var dert jeg nådde i år.

DET GAMLE HELSINGØR, 2,del.

Innledningsvis vil jeg kort bemerke, før jeg viser annen delen av mitt gamle Helsingør, at det det bilde jeg vil vise dere er langt fra fyllestgjørende men det gir forhåpentlig smak på mere!

Det finnes mye litteratur om Helsingør. Jeg vi her vise til noe litteratur og internettsider som også har funnet anvendelse på denne side og kan med fordel anvendes for å komplementere min beskjedne rundgang i det gamle Helsingør.

Historiske huse i Helsingør 1973. Nationalmuseet. Kbh. 1973

Robert Egevang:  Det gamle Helsingør. Nationalmuseet. Kbh. 1976

Knud Klem: Sundtoldens Helsingør. Hillerød, 1960

Kenno Pedersen: Helsingørs gader i mands minde. (flere bind) Helsingør 2002

2010.

Helsingør kommuneatlas: Byer og Bygninger 2000.

http://www.helsingørleksikon.dk

http://www.kulturstyrelsen.dk

(1.delen ligger under juni 2013)

 Jeg vil nå fortsette turen gjennom det gamle Helsingør og denne gangen vender jeg blikket bort fra de mere velbeslåttes gårder, borgerhus og paleer og setter fokus på byens øvrige streder og gater.  Men lad oss første se på de smale stredene som alle har ført i middelalderen fra Stengade ned til stranden.

Strandgade var fra de tidligste tider bakgate eller foretorv til Stengade. Det var på Stengade det bedre borgerskapet hadde sine gårder/huse. På eiendommenes lange og smale tomter vokste sidehusbebyggelsen sakt men sikket ned mot stranden som lå på denne tid tett ved byen. Først i forbindelsen med bygging av Kystbanen i 1880-årene ble det gjennomført enorm store oppfyllingsarbeider.  P.g.a. eiendommenes lang smale utforming hadde beboerne på Stengade direkte adgang til Øresund. Strandgade fungerte som adgangsvei til eiendommene på Stengade når varene skulle transporteres til gårdene. Mens byens befolkning som bodde lenger oppe i byen måtte bruke de smale streder som førte fra Stengade ned til stranden. Disse finnes stadig men i forskjellig bevaringstilstand; Skyttenstræde, Grollowstræde, Hovedvagtstræde, Bramstræde, Bostræde og Gamle Færgestræde.

                                                                                     

La oss starte i den nordøstlige ende av Stengade som domineres av de elegante paleene, men her ligger også Wiibroes Plads hvorfra man kan se Sundet, Kronborg og Kongekaien. På plassen står ,,Løvespringvannet,,

Mot vest ligger det Gamle Færgestræde som har bevart sitt middelalderlige karakter, men før vi kommer til dette strede passeres bl.a. en fin liten trapp som fører fra Stengade opp til domkirken.

Gater og streder har alltid været offentlige arealer med fri adgang og passasje. Men tross dette ble Gamle Færgestræde i 1746 avsperret av en privat person for at han skulle bruke dette arealet til bl.a. hønsegård, lokum, svinesti og bl.a. menasjeri. Bystyret protesterte med tross det var stredet lukket i mer enn 100 år.  

Midt på Gamle Færgestæde ligger et bindingsverkshus på fem fag. Den synlige tømmerkonstruksjon er dekorert med motiver som minner om både gotikk og renessansen. Bygningen stammer antakelig fra begynnelsen av 1600-årene hører til det gamle apoteket. En tysk inskripsjon over døren er mest sannsynlig av nyere dato. 

I stredet kan bl.a. ses gavlen til eiendommen Stengade nr. 68 som er fra 1740 men huset inneholder en betydelig eldre kjerne og en tønnehvelvet kjeller som kan føres tilbake til 1550-årene. I denne kjelleren har man oppdaget en krittpipeovn som antakelig stammer fra begynnelsen av 1600-årene. Er dateringen korrekt så indikerer dette et av Danmarks eldste krittpipeproduksjon.

Brostræde er det strede som daglig passeres av de fleste som kommer til Helsingør med ferge eller tog syd fra. Men Brostræde som «innfalls port» til byen er ikke av nye dato. Det har alltid vært meget liv på denne strekningen. Dette beror på at det siden middelalderen har ligget en skipsbro uten for stredet. Dessuten var det her at man siden 1600-årene skulle betale den lokale toll for varer som kom ad sjøveien og var beregnet til byens eget forbruk (denne toll må ikke forveksles med Øresundstollen). I forbindelse med at kong Christian 4. befestede Helsingør mot sjøsiden ble en av byens tre byporter plassert uten for Brostræde. Stredet hedd opprinnelig Toldbrostræde, den nåværende forkortelse ble vanlig på 1800-tallet.

De fleste av byens streder har sin opprinnelige struktur besvart og er gjennomgående meget smale.   Men både Bramstæde og Hovedvaktstræde er blitt utvidet, dessverre uten at man tok hensyn til den eksisterende bebyggelse og har derved fullstendig mistet sitt middelalderlige karakter.

Bramstræde har heller ikke på noen måter bevart noe av sitt opprinnelige utseende. Stredet var frem til begynnelsen av 1900-årene bebygd med bindingsverkshus, mange av dem med etasjefremsping og dekorerte tømmer. Denne bebyggelse ble radikalt fjernet da stredet ble utvidet. 

Det skal her kort bemerkeses at Hovedvaktsstræde opprinnelig hedd Vagtstræde. I 1740-årene ble det reist et vakthus nær Jernbanevej. I bygningen var til byfogden et embete som hadde et omfattende arbeidsområde innen rettsvesenet frem til rettsreformen i 1919. 

Skyttenstræde husene her i stredet er satt i stand og danner samlet et meget fint miljø. I 1600-årene var stredets småhus utleiningsboder som eides av byens mere velbeslåtte borger. Etterhvert flyttede fiske, fergemenn i bodene og de ville selv eie deres boliger så etterhvert endredes eierforholdene her i stredet. Samtlige hus i stredet er fra 1600 – 1700-årene og frem til avskaffelsen av Sundtollen var det fisker, fergemenn og loser som bodde her i stredet.

Skyttenstræde er blitt oppkalt etter eieren av hjørneeiendommen Stengade 18 Jens Skyts som bodde der i begynnelsen av 1700-årene.  

Gyldenstræde danner yttergrensen av Helsingørs sen middelalderlige streder som førte fra Stengade til skipsbroene. Stredet grensede også opp mot et innhegnet areal hvor i gjennom løp et vannløp ,,Grøften,, mot Øresund. Dette vannløpet drev i sin tid flere vannmøller, bl.a. en i Gyldenstrædets nordvestlige ende.

Stredet er sannsynligvis navngitt etter den norsk fødte kjøpmann Knut Gylden som fikk borgerskap i 1730. Han eide en lang rekke eiendommer i byen bl.a. i Gyldenstræde, Stengade, Anna Queenstræde, Fiolgade og Munkegade.

              

Anna Queensstræde løper fra Gyldenstræde til Skyttenstræde og er et fint bevart område med mange kvaliteter.

Navnet Anna Queensstræde har intet å gjøre med Anne Stuart som man kunne tro. Stredets navn stammer fra en høkerkone ved navn Anna Quie. Hun var gift med Hans Quie som på 1700-tallet eide de fleste tomter i området. Stredet fikk derfor hans navn; Hans Quiesstræde. Etter hans død arvede konen Anna alle eiendommene og stredets navn ble endret til Anna Quiestræde.

Anna Qeensstræde var opprinnelig innfallsvei fra syd/stranden til Stengade.

Langs med Gyldenstræde løp vannløpet  ,,Grøften,, som dannede grensen til selve byområdet. Over vannløpet førte en bro som førte inn på Anna Queensstræde. Da man på 1600-tallet regulerte Strandgade tapte Anna Queensstræde sin betydning fordi ferdselen nå gikk ad Strandgade eller Stengade. Dette kan ha vært en an årsakene til at stredet fremstår så velbevart med sin lave bebyggelse og fine brolegging. Blant stredets hus kan bl.a. pekes på nr 2 hvor annen etasje stikke frem over underetasjen.  Huset er antakelig fra 1600-tallet. I 1730-årene eides huset av kjøpmann Knud Gylden som stredet ble oppkalt etter. Eiendommen var den gangen bryggeri og brennevinsbrenneri.

Anna Queensstræde nr 4 a-b er også verd å nevne. Huset er egentlig bakhuset til Strandgade nr 19-21. Strandgade 19 er oppført i 1770 og var da et mindre bindingsverkshus på en etasje. 100 år sener fikk huset en ekstra etasje og på 1900-tallet tilpassedes huset til nr 21.

I 1730 tilhørte eiendommen vertshusholder Johan Friederich Post som i forhuset etablerte herberget ,,Norsk løve,,  som var hovedsakelig beregnet for norske sjømenn. Bindingsverkslengen i Anna Queensstræde (nr 4 a-b) er antakelig fra 1700-tallet. I 1830 ble lengen restaurert og innrettet til bryggeri og brennevinsvirksomhet. Enkelte rom i bygningen ble brukt til beboelse. Ved oppstart på bryggeri og brennevinsproduksjon i eiendommen ble det en port brudd gjennom huset, denne er siden endret til en vanlig inngang. 

Går man fra Stengade et kort stykke opp ad Fiolgade så finner man en smal åpning i husrekken som fører til et meget idyllisk område.  Det åpner seg en lille trekantet plass omgitt av hus gavler og murer og man er på Munkegade . Følger man gaten til høyre kommer man til Sortebrøderstræde. Her ligger bl.a. en lang bygning som ble oppført i 1882 på stredets motsatt side fem små eiendommer som er oppført i 1600- og 1700-årene. Opprinnelig var det fergemenn som bosatte seg her i området. Disse små hus har i årenes løp gjennomgått mange endringer og ombygninger.  Bak husene mot Munkegade ligger til husene hørende små hager, meget sjarmerende.

Området omfatter Sortebrøderstræde, Munkegade og Klostergade som navnene antyder har her i området ligget et kloster i middelalderen. Tidligere ble området odså kaldt for gammel kloster. Det var Dominikaner munkene eller Storebrødre som fikk skjenket en jordeiendom syd for byen av Kongen Erik av Pommern i 1441.

Det er i dag ikke mulig at utpeke den presise beliggenhet av klosterbygningene. Klosterets levetid var kort for reformasjonen satte en stopper for klostervesenet og dette kloster ble revet. Nedrivningen  var meget grundig man har siden kun funnet få rester etter klosterbygningene i forbindelse med diverse  anleggsarbeider.

Huset Munkegade 3 er antakelig fra slutten av 1700-årene og oppført av fergemann Haagen Petersen. Husets kvist er en senere tilføyelse fra 1830´erne.

Munkegade munner i Klostergade her kan man ennå se noen av de såkalte arbeiderboliger fra slutten av 1800-årene. Det er kun litt bevart av den opprinnelig omfattende arbeiderbebyggelse her i området. Husene kan i dag betraktes som minner fra Helsingørs første industrialisering, bl.a. de første skipsverftsarbeidernes boligforhold.

Klostegade munner i Stengade, byens hovedgate som forteller om en helt annen side av Helsingørs historie (se min blogg: Det gamle Helsingør 1.del)

Vi har før streifet Fiolgade fra Stengade, fortsettes ad Fiolgade kommer men til det gamle Øresundshospital.

Fiolgade adskiller seg fra adskiller seg fra det Helsingør gamle bydels gater og streder. Forklaringen er at Fiolgade lå i byens utkant og hvor bebyggelsen er oppført på et tidspunkt der den gamle plan- og bystruktur var blitt glemt. Fiolgade dannede bygrensen som var markert ved «Strømmen» som løp i gatens venstre side mot klosteret i Munkegade og videre langs Gyldenstræde til stranden ved Øresund.

Fiolgade har gjennom tidene hatt mange navne, her skal bare nevnes noe få; Sankt Olaigade, Sankt Olesgade, navne som alle er avlet av Sortebrødernes Sankt Nicolai kloster. Det kan også nevnes at gaten en gang i 1600-årene hedd Christian Morsingsgade etter en stor grunneier fra området.  Senere hedd gaten bl.a. Skidengade fordi byens søppelplass lå i nærheten.  Men etter hvert som bebyggelsen ble større kom ønsket fra beboerne om ennå en navneforandring. Det ble til Violgade som i tidens løp ble til Fiolgade.

Fiolgade domineres av en stor bygning «Øresundshospitalet». Hospitalet ble grunnlagt i 1794 på initiativ av tolinspektør C.Fr. Numsenfra «Øresunds Toldkammer». Bygningens fasade er oppdelt i fem fag som er markert med kvaderpilastre fra sokkel til hoved gesims, tvær bånd og tanngesims.

På motsatt side av det gamle Øresundshospitalet fortsetter turen ad Sankt Olaigade. Sankt Olaigade hører til den gamle bydel som ble anlagt av Erik av Pommern. Gaten løper parallelt med Stengade og Sudergade i nord. Også Sankt Olaigade har i tidens løp hatt flere navne, det kan bl.a. nevnes Mellemgade og Brøndsræde etter en brønn som fantes i nærheten av Sankt Olai kirkegård. I starten av 1800-årene førte man gaten gjennom kirkegården og denne vei bit fikk navnet Sankt Olaigade, i begynnelsen av 1900-årene fikk hele gateforløpet sin nåværende navn. Bebyggelsen i Sankt Olaigade er dominert av hus i to etasjer eller hus i en etasje med gavlkvist. Husene her og i Sudergade var hovedsakelig bygd og bebodd av håndverksmestre. Mens det var fergemennene og losene som bosatte seg i Strandgades mindre «fine» ende samt i de tilstøtende streder. Derimot var Stengade og Sundtollskarreene forbehold de rike kjøpmenn, skipsklarerere og kongens embedsmenn.  Denne oppdeling av byen etter sosial stand var ikke uvanlig i danske kjøpstedene men i Helsingør synes denne oppdelingen særlig utbredt i 1700- og 1800-årene.

Ser man på bygningene i dette område så kan man konstatere at det i motsetning til fergemennenes et etasjes hus på små tomter så er situasjonen her hos håndverksmesterne annerledes her stilles større krav. Tomtene både i Sankt Olaigade og Sudergade er dypere og rommer både for-, side- og bakhus. Her hadde håndverksmesterne både deres boliger men også deres verksteder og butikker.  Jeg vil di denne omgang kun nevne enkelte eksempler på gatens bygninger; det kan nevnes Sankt Olaigade 12, denne eiendom er litt større en de fleste i gaten det grunner i at man i 1780 slå sammen to eiendommer. Eiendommen er på 14 fag og er blitt bygget om i 1806 av brygger Boas Larsen for å bruke eiendommen til bryggeri og beboelse.

Sankt Olaigade 15 er en garvergård oppført i 1777-78 av madam Svendsen. Over porten står årstallet 1771 men denne tavlen stammer fra et annet hus muligvis fra huset som stod her før. Svendsens hus er et bindingsverkshus i 15 fag og to etasjer. Omtrent 1800 ble i eiendommens gård innrettet en hestemølle. I et av sidehusene var det fra 1820-erne innrettet et ler utsalg.

Sankt Olaigade 9 ble bygget av smedmester Daniel Lundsteen i 1822 og som kjøpte tomten av vever Fr. Borgwardt. Lundsteen døde ca 10 år etter og sønnen overtok eiendommen og virksomheten.  I1857 eies eiendommen av murmester Holger Petersen. !0 år senere står malermester F.C.C.Ewald og sønn som eier av eiendommen. Største delen av 1900-årene ble det produsert kister i eiendommen.  Ovenstående er meget typisk for eiendommene i kvarteret, det er håndverksmester som bor og jobber her i kvarteret.

Lad oss kaste et kort blikk på Sudergade.  Suder er en gammel betegnelse for skomaker. I de fleste tilfeller finnes skomakerne i byenes utkant dette p.g.a. stanken som garvingen av dyrehuder fremkaller. Også i det gamle Helsingør lå Sudergade i byens utkant og dette kan stadig ses ved at de eldste huse og gårder ligger på den side av gaten som vender mot bykjernen. Gårdene som vender mot bykjernen hadde en tomtestørrelse/dybde på ca 60 alen, dette er omtrent samme størrelse som tomtene langs Sankt Olaigades nordlige side. I hjørneeiendommen Sudergade 27 og Bjerggade 9  fantes tidligere «Suderkrogen»  det var her skomakerne hadde deres gravkuler.

Fra Sudergade kan vi ta et lite kikk på Stjernegade. Man vet ikke hvorfra navnet Stjernegade stammer fra. Gaten hadde likesom mange andre flere forskjellige navner i tidens løp. Men en av gatens eldste navne er Tingstræde. Her fantes byens tingsted frem til 1565 hvor tinget ble flyttet til Sudergade.  En del av stredet hedd bl.a. Violgade og Skidengade fordi avfalls/søppelplassen var plassert utenfor byporten.  Den del av Stjernegade som lå nærmest Stengade hedd en tid Borgmester Jørge Andersenssræde efter eieren av hjørneeiendommen Stengade 43. Siden fikk hele stredet fra Stengade og frem til Kongensgade navnet Stjernegade. 

Markante byningskomplekser som dominerer på Sankt Annagade er Sankt Mariæ kirke, klosteranlegget og Karmelitterhuset. Gaten har sitt navn etter Sankt Anna klosteret som ble grunnlagt av Gråbrødrene/Fransiskanerne ved det nåværende Marienlyst slott. Men også denne gate hadde flere forskjellige navne til tidens løp. I 1400-årene hedd den Hærstræde som betyder en beferdet vei. I 1500-årene var navnet Nørrgade men også Tovestræde ble anvendt fordi det fra 1560-årene fantes et slaktertorg på baksiden av rådhuset. Sankt Annagade var også adkomstvei til Helsingør fra nord og gaten var til midten av 1800-tallet forsynet med en port og en «accisebod» som lå ved Lundegade.

De fleste av gatens hus er i årenes løp blitt ombygd og er helt forandret fra sitt opprinnelige utseende. Enkelte hus viser detaljer i fasaden som tyder på at husets kjerne kan være 300-400 år gammel. F.eks. Sankt Annagade 29 som med sin total forandret fasade tross alt viser en utskåren tømmer bit over porten der man kan ane årstallet 1633. Det skal nevnes at tømmeret kan godt stamme fra et annet hus.

I Sankt Annagade nordlige del ligger Groskenstræde som fører en til byens torg, Axeltov. Strædet har fått navnet etter en baker Kros/Gros som bodde her i begynnelsen av 1700-årene. Groskenstræde ligger i utkanten av den gamle bykjerne. Området kaltes i 1500-årenefor Kagholmen på grund av at byens rettersted lå her i området. I en periode hedd det også Tværstræde og bl.a. Saxegade. Men fra 1736 kalles stredet Groskenstræde og frem til 1780-årene omfattet stredet også Kampergade.

Hestemøllestræde her er det naturligvis Karmeltterhuset som skal ses! Karmelitterhusets bygningshistorie avseiler tydelige spår etter både gotikken og renessansen. (Det er mulig at jeg på et senere tidspunkt og i en annen sammenheng vil se litt nærmere på Karmelitterhusets bygningshistorie.)  1515 fikk munkene tillatelse til å opprette et hospital dette utgjør halvdelen av bygningens østlige del 1.etasje. Denne delen er oppført i murskifter med firkantede vinduers-kledninger. Reformasjonen stoppede denne virksomhet og bygningen ble solgt til Asgud Mikkelsen som etablerte en hestemølle og brukte klosterets kirkegård til inn- og utkjørsel, en nok så upassende aktivitet!

1550 kjøpte lensmannen på Kogen Herluf Trolle bygningen og tomten i denne forbindelse ble bygningen forlenget ut mot Sankt Annagade.

I 1555 skjenket Herluf Trolle et legat til Helsingør latinskole. I 1561 skjenket han sin gård (Karmelitterhuset) i Hestemøllestræde samt noen tomter og 2000 Rhinske Gylden til latinskolens rektor og fattige skolebarn. Bygningen har i nyere tid rommet Helsingørs bibliotek.

Fra Hestemøllestrede ved Karmelitterhusets ligger Buxtehuse StrædeKirkestræde og på motsatt side ligger Kirkestræde som munner ut i Kirkeplassen. Tidligere gikk stredet gjennom daværende kirkegård ved Sankt Olai kirke. Allerede på dette tidspunkt fantes en bebyggelse langs den ene av stiene som over kirkegården. Her bodde kapellanen og der fantes også noen «sjæleboder» som var beregnet til fattige og syke. I 1830-erne da man førte Sankt Olaigade forbi kirken kon Kirkestræde til å ligge utenfor kirkegården. Huset på Kirkegade 5 - Hestemøllestræde fremstår stort sett uten de store forandringene på eiendommens utside siden oppførelsen. Mye tyder på at huset opprinnelig var et ett etasjes hus men ikke lenge etter oppførelsen fikk huset den annen etasje. 

Det gamle Helsingørs østligste gate som krysser Stengade ble en gang i tiden kaldt for «Imellm Kirkene» og For Nillikegade. Men i en periode hedd den også Store Færgestræde og nå har den fått navnet Sophie Brahes Gade. Gaten har fått navn etter Tycho Brahes søster Sophie. Hun er et fremragende eksempel på renessansens lærde kvinner.  Hun er bl.a. kjent for hagekunst, stjernetyding og legeråd. Sitt annet ekteskap med den adelige Erik Lange var rett så omtumlet fordi bl.a. hans studier i alkymi drev ekteparet rundt i Europa p.g.a. gjeldsproblemer.

Fra 1616 og til sin død i 1643 bodde hun i en eiendom som ble fjernet da brygger Carl Wiiebroe oppførte sitt brygghus på hjørnet av Sophie Brahes Gade og Hestemøllestræde.  Før Wiibroe`s brygghus lå der på tomten Øresundsforeningens bygning. Den var oppført ca 1790 på basis av Sophie Brahes hus.

Da Wiibroes bygninger skulle rives ned i 1986, blev brygghuset fredet pga Sophie Brahes tilknytning til stedet. På bygningen finnes en minneplate, med følgende inskripsjon: Sophie Brahe Tycho Brahes lærde Søster havde fordum her sin Gaard hvor Hun levede i sin Alderdom og døde i sit 85 Aar Anno 1643.

Her vil jeg slutte min rundgang i det gamle Helsingør vell vitende at det kunne fortelles mye mer. Det kan være at jeg ved en anledning ser litt nærmere på enkelte bygninger.  Men det er sikker at jeg fra tid til annen vil vise mine bilder fra og om Helsingør her i min blogg.