torsdag 6. juni 2013

En tur i det gamle Helsingør


Følg med på en liten virtuell vandring gjennom det gamle Helsingør. Turen deler jeg i flere etapper, som kommer etter hvert på bloggen min. I denne første delen av turen viser jeg Helsingørs viktigste gater og en del av de bevarte bygninger fra byens storhetstid.
I senere deler vil jeg vise litt av de mindre streder og passasjer i Helsingørs gamle bydel.
Turen viser ikke alt som er verd å se men jeg håper at jeg på denne måten kan formidle et bilde av det gamle Helsingør. Det finnes mye litteratur om Helsingør som man kan fordype seg i. Jeg vil her vise til noe litteratur og internettsider som også har funnet anvendelse på denne side og kan med fordel anvendes for å komplementere min beskjedne rundgang i det gamle Helsingør. Jeg vil også nevne at jeg har fått opplysninger av min kone som for mange år siden har guidet både i det gamle Helsingør og Kronborg.

Historiske huse i Helsingør 1973. Nationalmuseet. Kbh., 1973
Robert Egevang: Det gamle Helsingør. Nationalmuseet. Kbh., 1976
Kenno Pedersen: Helsingørs gader i mands minde . Flere bind)Helsingør 2002 og 2010.
Helsingør kommuneatlas: Byer og bygninger 2000.

http://www.helsngørleksikon.dk
http://www.kulturstyrelsen.dk
  
Helsingørs gamle bydel er forholdsvis godt dette gjelde både strukturen og bygningsmassen.  På tross av byens opp- og nedgangstider er store deler av den gamle bykjerne bevart.  Heldigvis har oppgangstidene ikke ført til byfornyelser på bekostning av eksisterende bygningsmasse som man kjenner det fra alt for mange steder.
Helsingør ble anlagt ca. på 1200-tallet men antakelig ikke på nåværende sted, evt ved Flynderborg. Kjøpstadsrettighetene omtales første gang i Kong Valdemars Jordebok fra ca. 1231. Sankt Olai kirke er den eneste bevarte del fra denne bebyggelse. Dette indikeres av at kirken ligger skrått forhold til eksisterende gatenett.


1426 fikk byen nye privilegier av Erik av Pommern og samtidig innførtes Øresundstollen som hadde stor betydning for byens utvikling og vekst. Øresundstollen forsvant i kongens lommer, men tollen betød at alle passerende skip skulle ankre opp på Helsingørs Red. Skipene benyttet dette til å proviantere i byen.  Disse handelaktivitetene førte til at den opprinnelige lille by som levde av silde fiskeri utviklet seg til en internasjonal handelsby i løpet av 1500-tallet. Privilegiene gav skattefrihet til de borger som ville bygge. Og byen hadde ikke mindre enn tre klostre.
Øresundstollen krevde en sikring av byen og maktdemonstrasjon. Borgen Krogen var allerede bygd i løpet 1420-tallet den bestod av tre steinhus omgitt an en svær ringmur. Ca. 1550 var denne festningen ikke lenger tilsvarende. Dette førte til at kongen etter hvert oppførte en ny moderne festning og slott som Frederik II gav navnet Kronborg.



Byggingen av Kronborg medførte at handelsaktivitetene økte betraktelig og dessuten kom mange håndverkere til Helsingør. 1620 hadde byen ca. 10000 innbyggere og var landets neste største by. Flere av byens bevarte hus er fra denne perioden.

Første del Stengade og Strandgade

Lad meg vise Dere litt av Helsingørs bevarte gamle bykjerne. Jeg vil legge primær vekt på Øresundstollens storhetstid som det er bevart på byens hovedgater Stengade og Strandgade. Her finnes mange eksempler på stilarter fra senmiddelalderens sengotiske steinhus med «trappegavler», nyklassisistiske paleer fra 1700-tallet og bindingsverkshus fra flere perioder, samt klostre og kirker hvorav den eldste er fra 1200-tallet.
Den kommende tid kommer her på bloggen flere «avsnitt» som gjennomgår gater og streder i Helsingørs gamle bykjerne, det er bare å følge med. Mange gode bilder av de bevarte husene formidler forhåpentlig et innblikk i Helsingørs gamle bykjerne.
Stengade har antakelig alltid vært hovedgaten i Helsingør. Det kunne tyde på at det er en del av veien som gikk det første Helsingør til den romanske kirke som ble bygd i starten av 1200-tallet tett ved stranden.

Omkring 1450 opptreder navnet Stengade for første gang, dette kan antakelig ha sin forklaring i steinhusbebyggelsen i Sundtollskarreen i Stengadens østlige ende.
Jeg vil derfor starte rundturen nettopp her i den østligste del av Stengade, det var her de velhavende borger oppførte de første steinhus.  Området preges av store paleer og det er disse som faller i øynene når man kommer med fergen fra Helsingborg.



To av paleene ligger på Stengade, hhv nr 81 Tventwedels Gård og nr 83 von der Ostens Gård.

    Sett fra Wiibroes Plads 
---oOOo---

Det flotte rokokkopaleet, von der Ostens Gård er oppført 1769-79 av tollkommissær Otto Franz von der Osten.  Van der Osten ble utnevnt til tollkommissær for Øresunds Tollkammer i 1768, før hans utnevnelse tjente han ved hoffet både hos kong Frederik V. og kong Christian VII.  Han var vant til fine omgivelser hvilket også kommer til uttrykk i det paleet som han fikk oppført i Helsingør.  Bygningen er elegant fasaden er symmetrisk, tredelt med loddrette pilastre. I husets annen etasjes midterste del var der opprinnelig tre høye, rundbuede vinduer som ga mye lys i den store salen. Fra altanbygningen ved husets øste gavl kunne man holde øye med skipene på Øresund.



---oOOo---
Stengade 81, Trentwedels Gård ble reist av Jørgen Friederich Trentwedel som var passkriver ved Øresunds Tollkammer. Huset har to etasjer og kjeller som stod ferdig 1770 og er oppført i barokkstil selv om rokokkostilen var på mode på dette tidspunktet. Stilen kommer til uttrykk ved fasaden er forsynet med loddrette pilastre og streng symmetrisk inndeling av at midtparti og to sidepartier. 
I 190 ble eiendommer solgt til Holger Carlsens som åpnede samme år «Restaurant Færgegården» og som eksisterte frem til 1909.
I november 2002 ble eiendommen ødelagt av en omfattende brand. Men allerede 2003-2004 ble bygningen gjenoppbygd slik at den fremstår som tidligere.



---oOOo---
Det neste hus om jeg vil omtale er Stengade 76, Toller David Hansens Gård. Her er det tale om et av de eldst bevrede borger hus i Helsingør. Bygningen er oppført i nederlandsk renessanse i 1579. Årstallet fremgår ved murankerenes utforming over den øverste vindusrekke. På samme tid var Frederik II i gang med å bygge Kronborg, man sikkert ikke helt uten grunn se en del arkitektoniske likheter.                                              Kong Frederik II påla bland annet Helsingørs borger «at bygge, formere og forbedre med gode kjøpstads huse», David Hansens Gård er et resultat av denne bestemmelse.










Nabohusene, Stengade 72-74 er ikke så mye å berette om. Nr 72 er antakelig oppført 1551 men bygningen er meget hård restaurert i 1932-36. Det samme må sies om nr 74 som har trappegavlen mot gaten og denne bygningen er antakelig litt eldre. Vinduene har sandsteinsinnfatninger og over fasaden løper er bånd med en latinsk bibelinnskrift.


---oOOo---

På Stengade nr. 66, ligger Oxernes gård som er oppført i 1459 av lensmannen på festningen Kronen, Johan Oxe. Husets kam- takkede gavl har spissbuene blendinger, hengende staver, sirkelrunde og spissovale blendingsfelter disse utsmykninger har en stilmessig likhet med Oxernes kapell ved Sct. Olai Kirke. Forhuset er på 5 fag og er bygget om flere ganger og dateres til ca 1750.



                             


---oOOo---

Stengade 64, Dahls gård er oppført av kjøpmann Nicolai Dahl i 1739 i tidstypisk barokkstil. Huset har sterke paralleller til en gruppe barokk hus fra 1730 årene som er bygd etter I.C.Kriegers typehustegninger til københavnske borger hus. 
Bygningens fasade har loddrett markert midtparti som ytterligere fremheves ved en halvrund front over de tre midterste fag ved borddekorasjoner plassert under og over vinduene. Huset som det står i dag er stort sett uendret fra den gang det ble bygd.  Det skal dog også bemerkes, at kjøpmann Chr. Løoborg omkring 1800 innrettet husets kjeller, hvis eldste deler kan føres tilbake til 1400-tallet, til skjenkestue og vin lager.  




---oOOo---

Stengade 59. Nåværende rådhuset blev oppført fra 1853-1855 av arkitekt Bernhard Seidin. Det gamle rådhus på Stengade stod i ca 300 år.  Rådhuset er en representant i historisismens tidlige periode i nygotikk et nytt element fant her anvendelse, form stein, som vakte stor oppsikt. Munkestein fra det tidligere rådhus er blitt gjenanvendt, og rosettene av sandsten stammer også fra det gamle rådhuset. Rosettene med Frederik den Anden og hans dronnings våpen over porten på det nuværende rådhus ble på bestilling av borgemester Jacob Hansen (1566-1578) hugget i stein i 1574. Frederik den Anden hadde en meget stor betydning for Helsingør særlig på grund av slottet Kronborg. Vindfløyen på tårnspiret stammer også fra det gamle rådhuset. Bygning kan godt minne lidt om en middelalderlig røverborg med tårne, kam takker og skyteskår. Sidebygningen med den kam takkede gavl mod Stengade inneholder en festsal. Samtidig med hovedbygningen blev ennå en sidebygning oppført i tre etasjer med fasaden mod det tidligere ”Slagtertorv”. I denne bygningen fantes byens arrest. I forlengelse av arresten, oppførtes i 1907 Helsingør Tinghus med tilhørende rettslokaler i 1907. Arkitekten var J.E.Gundtzmann.














---oOOo---

Stengade 46, eiendommen er oppført i 1784 – 1791 for den svenske generalkonsul Isaak Glörenfelt. Bygningen er den tidligste representant for klassisistisk byggestil Helsingør.
Huset består av ni fag i tre etasjer. Fasaden er tredelt med fremhevet midtparti. På bygningen ses en stor skjolddekorasjon med Gustav III. monogram.
Det var i dette huset at Marsjall Jean Baptiste Bernadotte den 19. Oktober 1810 frasa seg sin katolske tro for å gå i land dagen etter i Helsingborg som svensk kronprins. Han ble i 1817 konge av Sverige under navnet Carl XIV. Johan.
Side overtok sen svenske regjeringen huset, som frem til 1840 tallet anvendtes som konsulatsgård.




oOOo

Stengade 50, Rasmus Regelsens gård er oppført i 1639 og sidehusene er antakelig ennå eldre. Gården består av et forhus ut mot Stengade, et presentabelt hus der man hadde forretningen. Bak dette forhuset mot havnen lå sidehusene med plass til lager og bolig til de ansatte.  Den mest interessante del er nettopp eiendommens bakgårds bebyggelse. Til venstre for enden av portgangen ligger to side hus i forlengelse av hinannen. Husene er rett vellholt men bærer preg av flere ombygninger gjennom tiden, særlig etter en brand i 1811. Husene er oppført i 1650 som det fremgår av det bevarte tømmer mellom 1. og 2. etasje.
Det første av husene har bevart overgangstømmer med utskårne engelhoder, masker og fruktklaser. Det annet hus har tømmer med utskårne korsmerkede kjølbuer.









---oOOo---


Stengade 48 har gjennomlevd mange ombygninger og endringer. Men i dag fremstår fasaden noenlunde i stand satt slik at man kan se at eiendommen en gang var en fin gård. Forhuset er oppført i 1772 av tollinspektør J.G.Putscher. Eiendommen har 11 fag og har et fremskutt midtparti. Bygningens ende fag er likeledes fremhevet.




---oOOo---

Stengade 42, huset fremstår i dag helt forandret fra sitt opprinnelige utseende. Huset ble oppført på 1600-tallet i bindingsverk. I 1910 ble fasaden grunnmurt.
Huset har vært bebodd av mange forskjellige mennesker fra bl.a. embedsmenn til forskjellige håndverker og handlende. Jeg vil nevne at eiendommen ble kjøpt og innrettet til friskole av direktøren for Øresunds Tollkammer i 1786.


---oOOo---


Stengade 40 er som naboeiendommen meget forandret. Men bygningen oppviser både inn og utvendig en rekke fine detaljer. Det kan bl.a. vises til en innskripsjonstavle med en tekst på plattysk som forteller at huset er bygd i 1604. Årstallet daterer også de bevarte tømmer mellom 1. og 2. etasje med utskjæringer av skjell og knekte med akantus mens de øvre tømmer er forsynet med kjølbuer.




---oOOo---

Stengade 26. Siden 1500-tallet var apoteket lokalisert ved havnen (Stransgade 77) men apoteket på Stengade som er av nyere dato kom til i begynnelsen av 1900 årene.  Huset er dog eldre og er oppført i 1892-92 av kjøpmann Rasmus Erichsen. Huset er stort med høy reisning og i øyenfallende gavlkvist.


---oOOo---

Stengade 25, bygningen ble oppført i 1834 av gjestgiver og urmaker Hallstrøm og ble innrettet til «Hotel du Nord».  Opprinnelig var huset i to etasjer men i 1858 ble det påbygd en 3. etasje.
«Hotel du Nord» ble oppført på en tomt der det tidligere lå Siösteds herberge fra 1770.


---oOOo---
Stengade 20 er et av de få bevarte renessanse hus i Helsingør.  Bygningen er oppført ca 1600. Huset er blitt total renovert i 1911 av arkitekt P.Holsøe. Restaureringen ble gjennomført på en meget skånsom måte slik at det ikke ble foretatt endringer av husets opprinnelige form.




---oOOo---
Stengade 14 skal kort omtales, huset som det ser ut i dag så er resultat av en total renovering etter en brand i 1856. Men i sin kjerne har huset to selvstendige bindingsverkshus som ble oppført i 1695. Et av husene består av seks fag og to etasjer, det annet har seks fag og har en etasje. Det siste har vært et verdshus som med navn HJORTEN. Etter branden stettes forhuset istand hvorved fasaden grunnmures.  Gejennom tiden har husene rummet en rekke forskjellige forretninger.
       Stengade 14

Stenngade 12


---oOOo---

Stengade 10 skal nevnes fordi det huset men ser i dag bestod opprinnelig av to hus. I 1736 lå på hjørne av Stengade og Gyldenstræde to fem-fag bindingsverhus. Det nermest Gyldenstræde var på to etasjer det annet hadde kun en etasje. På 1790-tallet ble det en etasjes hus renovert og påbygt en ekstra etasje. Det opplyses at fra 1818 omtales eiendommen som et hus med elleve fag og to etasjer.

---oOOo---

Herfra går turen gjennom Gyldenstræde til Strandgade.
Gyldenstræde er en av senmiddelalder byens østligste streder som førte fra hovedgaten til stranden og skipsbroene. Stredet er antakelig oppkalt etter eieren av Gyldengade 6 den norsk fødte kjøpmann Knud Gylden som fikk sitt borgerskap i 1730. På et kart over Helsingør fra 1660 ser det ut til at stredet hedd ”Skipperstrædit”
---oOOo---
Strandgade 27, dette er Helsingørs eldst bevarte bindingsverkshus. Huset ligger på hjørne av Skyttenstræde og Strandgade. Huset er i to etasjer og over den nedlagte vogn port til høyre for inngangsdøren er det innrisset årstallet 1577.  Annen etasje rager ut over underetasjen mens baksiden er forsynet med høy stolper som går gjennom begge etasjer. Mot Strandgade er øverste etasje støttet av utskårne knekter, dekorert med volutter og akantusblader. Mellom knektene er tømmeret forsynt med utskjæringer som kjølbuer. Byggestilen og dekorasjons-form finnes på en rekke bindingsverkshus i byen.




---oOOo---
Strandgade 29, forhuset til eiendommen er reist i 1760 av borgemester Ferdinand Milan. Men eiendommen var ikke borgmestergården den lå antakelig på Stengade 22. Tomten på denne tiden strakte seg fra Strandgade helt til Stengade. Det er ikke mye tilbake fra det opprinnelige huset på Strandgade 29, fasaden er helt endret også de dekorerte overgangs tømmer mellom første og annen etasje er blitt fjernet.
     Strandgade 29 og 31
---oOOo---
Strandgade 31 kan føres tilbake til ca. 1700 evt tidligere. Delelementer i bakgården tyder på en høy alder. Men flere ombygninger av eiendommen har endret dens utseende i stor grad.
---oOOo---
Strandgade 41 også kaldt ”Lergården” også denne eiendommen har i tidens løp gjennom gått en lang rekke endringer. Forhuset er oppført i 1783 for fergemannen Hans Meinertz enke. Alt tyder på at fergemannen dødde kort etter at huset på Stengade 52 var ferdig bygd. Enken hadde antakelig ikke økonomi til at bo i eiendommen Stengade 52. Men tilbake til Strandgade 41 huset var opprinnelig av bindingsverk men i 1883 blev fasaden grunnmurt.  At eiendommen kaltes for «Lergården» beror på at tomtens bakere deler var inngjerdet av et gjerde av leire. Omkring dette gjerde fantes en rekke meget små hus.
                             Stengade 41 porten og nr 43

---oOOo---
Strandgade 43, et bindingsverkshus med bevarte utkårende tømmer. Det er ikke kjent når eiendommen er reist men noen bygningskonstruksjoner tyder på 1600 tallet. På baksiden er bindingsverket oppført med høye stolper, dvs stolper gjennom begge etasjer samt de utkårende kjølbuer i fasadens tømmer. Det er interessant at utskjæringene ikke er av den type man vanligvis finner i Helsingør.




---oOOo---
Strandgade 53, Meinertz Gård den ble bygd i 1781 av fergemannen Hans Meinertz. Fasaden er utformet med høy gavlkvist. Tilvarende hus ble bygd i København etter den store brand i 1828.
Eiendommen er rett stor dette vitner om at også fergemenn kunne ha gode inntekter i Helsingør i slutten av 1700 tallet. Det blir også mere alminnelig i løpet av 1700 tallet at kjøpmenn, fergemenn m.m. flytter fra Stengade til Strandgade. Mens eiendommen Strandade 53 ble bygd bodde Meinertz i Stengade 45. Man kan stadig se inngangspartiet og porten med det imponerende portrom. Over porten er det slutt- og kragestein med byggherrens og hustruens initialer samt årstall 1781.
Gården har i toppen av gavlen en «fløjstang» med tre kroner. Dette symboliserer at eiendommen tilhørte den svenske generalkonsul. Svenskene eide eiendommen fra 1750 – 1850.

---oOOo---

Strandgade 55. Huset hører til de fineste borger huse i Helsingør og er oppført i 1592 som fremgår av murankerene over vinduene i annen etasje. Bygningens fasade er i renessansetid og som er oppdelt av vannrette, profilerte sandstensbånd. Mellom vinduene er det lagt lange pilastre som i nedre etasje er dekorert med roseornamenter og i øverste etasje hermes pilastre med joniske kapiteler.  Huset oppbygning kjennes fra samtidige bygninger det kan antas at bygningen er oppført av utenlandske håndverkere som var beskjeftiget med oppføringen av Kronborg i slutningen av 1500-tallet.




---oOOo---

Gamle Færgestræde
Det er stadig bevart strukturene av det middelalderlige gatenett i Helsingør, Gl. Færgestræde var en av forbindelseslinjene mellom hovedgaten, Stengade og stranden. Noen av stredene er meget smal og dessverre er flere av disse blitt utvidet for i møte komme dagens behov. Et av stredene er Gl. Færgestræde som har bevart sitt middelalderlige preg. Stredene var offentlige arealer men det hindret ikke en huseier ved Gl.Færgestrædet å sperre stredet i 1746 for å få plass til en hønsegård, lokum og svinesti. På tross av mange protester fra bl.a. bystyret forblev stredet avstengt i neste 100år.
Det fortelles også at det her var to bordeller og en zoologisk hage med aber og papegøyer som ble brakt til byen av en de mange sjømenn.  



---oOOo---

Strandgade 77-79
På hjørnet Strandgade og Brostræde ligger det gamle Svaneapoteket.  Bygningskomplekset består av to forhus ut mot Strandgade og side hus mot både Borstræde og Gamle Færgestræde. Bygningene er ombygd mange ganger i tidens løp men en kammtakketgavl/trappegavl ut mot Gamle Færgestræde viser at huset kan føres langt tilbake i tid. Bygningen Strandgade 79 hører antakelig til det eldste byggeri i Helsingør. Det sen gotiske forhus mot Gamle Færgestræde er fra ca 1500 og er omtalt i 1578. Bygningen stakte seg langs hele Gl. Færgestræde mot havnen og hørte til Oxernes Gård (Stengade 66). Dette var en del av en tollgård i årene 1578-1619. Den kam takkede gavl (trappegav) er typisk for denne tiden og gjenfinnes i Oxernes kapell ved Sct. Olai Kirke.  Apoteket i Helsingør har vært lokalisert i bygningen siden 1692, men det er sikker at det her har vært Apotek lenge før. Det kan også nevnes at det er landets eldste apotek.
På hjørnehuset ses årstallet 1642 i form av murankerene. Men eiendommens er langt eldre. Initialene IKASD 1642 forteller, at eieren rådmann Johan Kruse og hustru Anna Sophie Datter i dette år har gjennomført en større ombygning av eiendommen. I den østlige del over dørpartiet finnes et buestikk i sandstein med et løvehode som er datert til renessansen og stammer fra en port som førte til eiendommens gård. 
Sidehuset i bindingsverk, sammenbygget med forhuset, er formentlig fra 1600-tallet. Den med forhuset sammenbyggede fløy, sidehuset mod Brostræde er oppført i 1802 for apoteker Schack August Steenberg og hosekremmer, senere kjøpmann Chr. Simmelkiær. Sidehuset i bindingsverk grensende opp til forhuset stammer, som nr. 79, fra 1600-tallet. Mellem 1791 og 1801 er en gjennomkjørsel i to fags bredde samt to butikker blev etablert. Mansardtak i nr. 77 er blitt tilføyet mellom 1837 og 1847. Fra 1867 omtales et laboratoriekammer.













--oOOo---
Strangade  85-87 er oppkalt etter Nicolas Fenwick.  Han blev engelsk generalkonsul for Danmark i 1752 og stammede av engelsk av den engelske familie Fenwick. Hans far, David Fenwick, kom fra Stockholm ca 1725 og bosatte sig i Helsingør, som på grund av Øresundstollen var en viktig internasjonal handelsby. Han var diplomat og representant for et engelsk handelshus og arbeidet for å fremme engelske handelsaktiviteter i Østersjøområdet.
Eiendommen Stenga de 85-87 bestod opprinnelig av to smale tomter. De eldste bygningsspor kan føres tilbake til senmiddelalder men det om dominerer er nyklassisisme og det beror på at en del av bygningene er oppført i midten av 1700-tallet. Det kan nevnes at munkesteinene og kalksteinsbåndene i side- og bakbygningene stammer i hvert fall fra 1500-tallet.
I 1758 ble de to eiendommene samlet til en. Forhuset på Strandgata 87 ble i denne forbindelse oppført. Huset hadde grunnmur og to etasjer. I 1784 oppførtes Strandgata 85. Så fremstod de to bygninger som et hus.
Nicolas Fenwick lod i 1784 forhuset fjerne og oppførte den bygning, vi ser i dag. Sidebygningene er på to etasjer og ble stående de er fra hhv 1600-tallet og 1500-tallet.
Det skal her også nevnes at det over porten i gården finnes en innmurt anonkugle. Denne skal stamme fra den engelske flåde som var på vei til Københavnden 30.marts 1801og som på veien beskødd Helsingør. Kanonkuglen ramte gården idet engelske konsulat!




---oOOo---

Strandgade 91 kan betegnes som Helsingørs best bevarte kjøpmannsgård fra Sundtolltiden. Bygningen stammer fra 1500-tallet men fremstår i dag etter mange ombygninger som et hus fra 1780.
Huset rommer i dag et museum «Skipsklarerergaarden» som man bør besøke!







---oOOo---
Stengade 93 «Claessenske paleet» ble bygget i nyklassisistisk stil med fremhevet midtparti og terrassetakk av kjøpmann og skipsreder Jean Jacob Claessen i 1791-93. Byggmester var A.C.Wilcken fra København under medvirke av hof byggmester  H.C.Harsdorf. Da Claessen overtok tomten med en av byens største firelengede kjøpmannsgårder. Men denne var på dette tidspunkt i meget dårlig slik at den ble helt eller delvis fjernet. Deler av murverket i kjelleren består av forskjellige gamle stein bl.a. også munkestein. Det er derfor mulig at den nye bygning ble oppført på deler av det gamle fundamentet eller så blev det deler av det gamle byggematerialet gjenbrukt.
Gjennom porten som er flankert med fine lykter ligger et velbevart gårdsmiljø. Som består av en sidebygning og et bak hus. I disse husene var hestestall med plass til syv hester og to vognskjul. I annen etasje bodde tjenestefolkene. Øverst var det pakkloft med heisekvist. Overgang mellom forhuset og sidehuset dannes av en halvsirkelformet bygg.










---oOOo---
Strandgade 95, Stephan Hansens Paleet.  Stephan Hansen overtok geværfabrikken i Hellebæk i 1743 og bygget om «Hellebækgaard» med hjelp av arkitekt Philip de Lange.
I 1756 overtok Stephan Hansen tomten Stengade 95 og rev eksisterende bygningene. Han oppførte her sitt pale i 1759-60 med Philip de Lange som arkitekt. Paleet er oppført i tidlig rokokkostil og fremstår som en av Helsingørs fineste bygninger. Bygningen fremtræder meget velproportioneret, harmonisk og enkel uden fasadedekorasjoner. Porten er ikke utført som det kan ses på originaltegningen. På denne er porten litt høyere og omgitt med pilastre og overligger. Eksisterende port/inngangsdøren har senbarokk utsmykningog et halvsirkulært vinduesparti. På hver sin side av porten finnes smedjejernslykter som er litt yngre enn bygningen. På venstre side av inngangen henger et fint utformet klokketrekk.
Eiendommens vinduer representerer en spesiell tradisjon for Helsingør. De hollandsk-engelsk inspirerte skyvevinduer med glatte skyve rammer er antakelig de siste av denne vindustypen i Helsingør.
Bak huset med to vognskjul er oppført i bindingsverk. Her var det plass til fler kjøretøyer og stall til otte hester. I øvre etasje var det plass til tjenestefolkene.









---oOOo---


Her slutter første delen av min tur gjennom det gamle Helsingør, håper det var interessant og at Dere vil følge med ved neste tur på denne siden.