Naverstad gravfelt og kirke ved Bullaren, Tanum

Gravfeltet ved Naverstad kirke strekker seg ca 1 km i nord-sydlig retning og består av over hundrede graver, dog kan det antas at antallet er betydelig større. Gravene stammer hovedsakelig fra jernalderen mellom 100 – 600 e.Kr. men det kan med stor sannsynlighet antas at det også forekommer eldre graver fra bronsealderen.

På 1100-tallet byggedes i forbindelse med det forhistoriske gravfelt en kristen kirke. Det er meget karakteristisk for mange steder at man byggede kirker nettopp på steder der man i forhistorisk tid begravede sine døde.

Gravene inneholder hovedsakelig brandbegravelser. Den døde er blitt brent på bål. Benene ble samlet og i noen tilfeller renset for aske og sot og lagt i en keramikkbeholder eller eske av never eller tre som ble tettet med harpiks.

Hovedparten av gravene er blitt undersøkt på 1840-tallet av presten Axel E. Holmberg. Gravene er oppbygd av stein, omtrent som en røyse men steinrøysen ble ytterligere dekket av lag med sand og jord. Holmberg opplyser at de av gravene var plyndret. Undersøkelsene viste at gravene inneholdt i de fleste tilfeller to gravurner i stedet kun en som er vanlig. Den ene urne var i de fleste tilfeller av bedre kvalitet en den annen. Noen av gravurnene betegnes som uvanlig i det svenske funnmateriale, tilvarende urner forekommer kun på få funnplasser. Den type urner er derimot mere vanlig forekommende i Norge dette forhold kan derfor tyde på at Narverstad stod i denne delen av jernalderen under norsk influens.

I den nordlige delen av gravfeltet ligger Kungshögen og Drottningenshögen.

Det har vært graver langs hele høyderyggen men i dag en stor del av gravene gått tapt i forbindelse med landbruksaktiviteten gjennom tiden. Det forekommer også hulveier ved og i gravfeltet og er givetvis samtidig med gravfeltet. Det er meget typisk at datidige ferdselsveier ligger ved og i forhistoriske gravfelter.